Forskningsopphold ved UC Berkeley

UC Berkeley

Foto: Fra UCB campus (av Erlend J. Brevik)

Professor Stephen Hinshaw ved University of California at Berkeley og Professor Astri Lundervold ved Universitetet i Bergen fikk i år innvilget en søknad om støtte til samarbeid mellom disse to institusjonene fra Peder Sather stiftelsen. Til dette samarbeidet inngår det også utveksling av PhD-kandidater mellom Bergen og Berkeley, noe jeg gledelig benyttet meg av ved første anledning.

Hinshaw har publisert en imponerende mengde med artikler om ADHD og har nylig publisert boken ”The ADHD Explosion” sammen med Richard Scheffler, også en professor ved UC Berkeley. Denne kan absolutt anbefales, da den er oppdatert og gir et nyansert bilde på en stor debatt som pågår i dag, om økende prevalenstall for ADHD og muligheten for både over- og underdiagnostisering. Hinshaw har for øvrig vært Principal Investigator ved både BGALS og MTA studiene, store studier som har gitt oss viktige innsikter i ADHD tilstanden.

I Berkeley var det sommerlig og varmt etter Bergensk standard, selv helt mot slutten av oktober måned, noe som kom som et friskt tilskudd til tilværelsen. Det er da forsket på hvordan vær og spesielt sollys virker inn på mental helse?

Etter å ha kommet meg over det verste jet lagget og fått forberedt meg en smule, ankom Astri Lundervold til Berkeley. Vi hadde veiledning i solen og nettverket med forskere ved UC Berkeley, deriblant Professor Robert Knight som hadde kontorplass til Lundervold da hun var ved Berkeley i fjor. Vi jobbet og forberedte oss til møtet med travle Hinshaw, som tok varmt imot oss. Han virket interessert i det vi hadde å komme med, og uttrykte ønsker fra sine PhD kandidater om å komme og besøke oss i Bergen mot slutten av vårsemesteret. PhD kandidatene til Hinshaw var for tiden opptatte med å samle inn siste rest av data til foreløpig siste runde av BGALS prosjektet. Forhåpentligvis vil de ha mer tid til våren til å kunne danne tettere bånd med for forskningsgruppe i Bergen, noe jeg villig stiller opp til hvis anledningen skulle by seg.

Erlend Joramo Brevik (Psykolog og PhD-kandidat ved KGJN)

Er voldelig oppførsel genetisk betinget?

Massemorder

Foto: Fra filmen Nattsvermeren

En finsk studie ble nylig publisert som peker på en sammenheng mellom varianter av genene MAOA og CDH13 og ekstremt voldelig oppførsel. Saken har fått mye oppmerksomhet i media (se lenker under). Genene til 900 finske kriminelle ble analyserte og de kriminelle ble rangert i kategorier fra ikke-voldelig til ekstremt voldelig. Av de mest voldelige (78 stykk, 1154 voldelige saker) fant man en assosiasjon til spesielle genvarianter i MAOA og CDH13, noe som ikke var tilstede hos de ikke-voldelige.

Monoamin oksidase A, eller MAOA, har tidligere blitt assosiert med voldelig oppførsel og har fått kallenavnet “krigergenet”. MAOA er viktig for nedbrytning av monoaminer i hjernen, slik som dopamin, noradrenalin og serotonin. Menn er spesielt sårbare for genvarianter i MAOA siden det finnes på X-kromosomet og derfor bare i ett eksemplar hos menn. Varianter av CDH13 er derimot ikke tidligere direkte knytt opp mot voldelig oppførsel, men mot nedsatt impulskontroll. Det har tidligere blitt beskrevet som et kandidatgen for ADHD, og man tror CDH13 er viktig for utviklingen av visse områder i hjernen.

Thegna Macroconstanti, som gjorde ferdig sin PhD i vår publiserte det første funksjonelle studiet på vanlige kodende humane varianter av CDH13 og beskrev også endringer i en ligand av CDH13, adiponektin, hos voksne ADHD pasienter (se tidligere blogg post). Ingen av disse funnene var koblet med voldelig oppførsel.

Genetikk og kriminalitet er et komplisert tema og slike statistiske sammenhenger kan ikke nødvendigvis overføres til enkeltindivider. Slike funn er interessante i et vitenskapelig perspektiv, men bør nok ikke få følger for rettspraksis uten meget god grunn.

Lenke til artikkelen.

Lenker til nyhetssaker (quartz).