Et innblikk i forskningsgruppen Biorecognition

Forskningsgruppen Biogjenkjenning (Biorecognition) inkluderer professor Aurora Martinez (leder) og førsteamanuensis Knut Teigen (http://www.uib.no/biomedisin/forskning/forskningsgrupper/biogjenkjenning). Det er per i dag seks stipendiater tilknyttet gruppen hvorav en, Åge Aleksander Skjevik, disputerer onsdag 23. januar. Tittelen på hans doktorgradsoppgave er “A study of lipid bilayer dynamics and interactions with ligands” (forklaring på norsk finnes her: http://www.uib.no/info/dr_grad/2013/Skjevik_Aage.html). Prøveforelesningen, som holdes samme dag, vil gi oss en nyttig innføring i og oversikt over emnet “Molecular modelling in drug discovery”. Åge har vært veiledet av Knut og tilhører modelleringsnoden av forskningsgruppen. Vi kombinerer eksperimentelt arbeid med datasimuleringer i vår forskning som i stor grad er rettet mot å forstå biologiske prosesser på molekylærnivå og å finne medisiner for visse sykdommer.

Forskningen til Aurora har siden 90-tallet hovedsaklig fokusert på protein-membran interaksjoner og struktur/funksjonstudier av de aromatiske aminosyrehydroksylasene. Disse er enzymer som finnes i alle mennesker og hver av de fører til sykdom dersom de, som følge av en arvelig genfeil, ikke fungerer. Dysfunksjonell fenylalanin hydroxylase, et leverenzym, fører til fenylketonuri (eller Føllings sykdom etter nordmannen Asbjørn Følling som oppdaget den). Siden symptomene (hjerneskade) kan forhindres ved å følge en spesiell diett inngår testing for fenylketonuri i nyfødtscreeningen.

De to andre aromatiske aminosyrehydroksylasene finnes hovedsaklig i det sentrale og perifere nervesystemet hvor de lager viktige hormoner og nevrotransmittere. Tryptofan hydroksylase deltar i dannelsen av serotonin og melatonin mens tyrosin hydroksylase danner L-Dopa som videre blir til dopamin, “lykkehormonet” (les en interessant sak om dopamin og lykke her: http://www.forskning.no/artikler/2011/juli/294024). Vår forskning har som mål å finne frem til – og deretter videreutvikle – stoffer som kan stabilisere ødelagte (ustabile) enzymer. Arbeidet vårt fokuserer på aminosyrehydroksylasene, men – i samarbeid med andre forskningsgrupper – studerer vi også andre enzymsystemer assosiert med genetiske sykdommer. Forsker Jarl Underhaug er sentral i arbeidet med å finne slike stoffer, såkalte farmakologiske chaperoner. Deler av dette arbeidet er delvis finansiert av Novo Seeds og nyhetssaken om dette fra 2011 kan leses her: http://www.uib.no/news/nyheter/2011/08/long-road-to-find-a-cure. Gruppen har også utviklet metoder for å finne og evaluere inhibitorer (hemmere) med terapeutisk potensial. Det er med ekspertise innen rasjonell utvikling av farmaka at Biorecognition vil bidra til fellesprosjektene i KGJN.

Marte Innselset Flydal, gjesteforsker Biorecognition

Forsker Jarl Underhaug foran pipetteringsroboten som brukes i søket etter farmakologiske chaperoner.

 

Velkommen til vår nye bloggside ved K. G. Jebsen Senter for forskning på nevropsykiatriske lidelser!

K. G. Jebsen-senteret er et tverrfaglig forskningssenter som studerer årsaksfaktorer og mekanismer av psykiske lidelser, med hovedvekt på ADHD. Senteret med sin tverrfaglige tilnærming representerer alt fra klinisk psykiatrisk forskning og MR-scanning til genetikk og cellenes signaloverføring.

Målet med forskningen er å bidra til bedre diagnostikk, og på sikt gi en mer målrettet medisinsk behandling av personer med ADHD og andre psykiske lidelser. Vi har både barn og voksne med i forskningen, og ønsker å rekruttere personer med ADHD/ADD samt deres familiemedlemmer.

Her på bloggsiden vil vi gi et innblikk i den daglige aktiviteten ved senteret, som presentasjoner, publikasjoner, resultater, osv. Senteret er stort med flere forskningsgrupper, og dette vil gjenspeiles i bred faglighet!  Mer informasjon om K. G. Jebsen-senteret og ADHD prosjektet kan du sjekke ut her:

http://www.uib.no/kgj-npd

http://adhdprosjektet.b.uib.no/

http://stoppventgå.no/