I Norge behandles ADHD hos voksne ofte med ADHD-medisinen metylfenidat («Ritalin») i kombinasjon med samtaler og oppfølgning hos psykolog eller psykiater. Det har vært litt kontrovers rundt dette. Blant annet er det noen som har mener at man ikke har satset nok på psykoterapeutiske tiltak (forskjellige typer samtaleterapi), men fokusert for mye på medisiner. Dette slår negativt ut for de pasientene som ikke ønsker medisiner og de som ikke tåler eller har noen effekt av medisiner. Samtidig har mange ment at man først må undersøke om psykoterapeutiske tiltak er effektivt og trygt før man innfører de i stor skala.
Nylig ble det publisert en stor klinisk studie fra Tyskland som hadde to mål. Det ene var å sammenligne metylfenidat mot placebo (narremedisin/sukkerpiller). Det andre målet var å sammenligne en strukturert gruppebasert psykoterapi mot «vanlig klinisk oppfølgning». «Vanlig klinisk oppfølging» gikk ut på at en psykolog eller psykiater fulgte opp medisinering og ga støtte og oppmuntring til pasientene. Altså endte man opp med fire pasientgrupper:
Gruppebasert psykoterapi + metylfenidat
Vanlig klinisk oppfølging + metylfenidat
Gruppebasert psykoterapi + placebo
Vanlig klinisk oppfølging + placebo
Hovedmålet var å se hvilken type behandling som førte til mest reduksjon av ADHD-symptomer etter 13 uker. Symptomene ble vurdert av en gruppe klinikere som ikke visste hvilken behandling pasienten hadde fått. I tillegg ble pasientene selv spurt om å vurdere symptomene sine (både på ADHD og eventuelt depresjon) og generell bedring etter behandling. Man vurderte også status hos pasientene etter 26 uker og 52 uker.
Resultatene viste at all behandling virket. Det var ingen vesentlig forskjell på gruppebasert psykoterapi og vanlig klinisk oppfølging på selve ADHD-symptomene. Pasienter som hadde fått gruppebehandling rapporterte imidlertid større grad av generell bedring (som økt mestringsevne og selvfølelse). Metylfenidat viste seg å være den mest effektive behandlingen på ADHD-symptomene. Gruppepsykoterapi sammen med med metylfenidat kunne dog ikke sies å være bedre enn kombinasjonen av metylfenidat og vanlig klinisk oppfølging. I tillegg så det ut som alle behandlingsformene var trygge.
Studien har flere styrker. Blant annet er den relativt stor, blindet og randomisert. I tillegg viser den at det var forskjeller i symptomreduksjon etter et helt år mellom de som fikk placebo og de som fikk metylfenidat. Dog har studien noen svakheter. Det var blant annet mange pasienter som meldte seg ut av studien i alle fire gruppene. Pasientene var også selekterte da de som sto på andre psykiatriske medisiner og eller hadde psykiatriske lidelser som er vanlig blant ADHD-pasienter (som for eksempel Tourettes, rusproblemer, tics eller bipolar lidelse) ikke fikk delta. Dette betyr at resultatene fra studien kanskje ikke er representative for alle med ADHD. I tillegg vil mange påpeke at flere av forfatterne har mottatt støtte fra legemiddelfirma som lager ADHD-medisiner og at det er et firma som har donert metylfenidat til studien. Dette medfører at studien ikke kan sies å være industriuavhengig.
Likevel tør vi kanskje å konkludere med at denne studien er rimelig god og viser at det å få behandling og oppfølging for sin ADHD i seg selv, gjorde at mange fikk det bedre. Metylfenidat var utvilsomt mer effektiv enn placebo, mens gruppebasert psykoterapi ikke så ut til å være så mye bedre enn vanlig klinisk oppfølging, i denne studien. I tillegg ser det ut som at kombinasjonen metylfenidat og «vanlig klinisk oppfølgning» var mer effektiv enn kombinasjonen placebo og gruppebasert psykoterapi. Interessant er det at gruppebehandling så ut til å gi noe mer opplevelse av bedring hos pasientene, til tross for at det ikke var noe forskjell i reduksjon av selve ADHD-symptomene, og at denne bedringen så ut til å vedvare og forsterkes med tiden.
Ved poliklinikker i Bergen og andre steder i landet har en nylig startet opp et tilbud om gruppebehandling lik den som er beskrevet i denne studien. Videre er forskere ved K.G. Jebsen senteret for nevropsykiatriske lidelser i disse dager i gang med å planlegge en studie som skal sammenligne denne med en annen type gruppebehandling for voksne med ADHD. Begge disse behandlingene retter seg mot å lære pasienter strategier for å håndtere og mestre sine symptomer, men med litt ulike metoder og fokus. I disse studiene vil en primært undersøke effekten av behandling på andre områder enn bare ADHD-symptomer, som for eksempel generelt funksjonsnivå, livskvalitet, evne til å regulere impulser og følelser. På denne måten håper vi å få mer kunnskap om hvilken type behandling som best kan passe den enkelte pasient.
Artikkelen: Philipsen A, Jans T, Graf E, et al. Effects of group psychotherapy, individual counseling, methylphenidate, and placebo in the treatment of adult attention-deficit/hyperactivity disorder: A randomized clinical trial. JAMA Psychiatry 2015; published online Nov 4; doi: 10.1001/jamapsychiatry.2015.2146
Link til artikkelen: http://archpsyc.jamanetwork.com/article.aspx?articleID=2467823
Tor Arne Hegvik